Skip to Content Skip to Navigation

Management Letter mars 2017

Management Letter mars 2017

En periode med stabile oljepriser etter OPEC’s produksjonskutt i november ble avløst av noe fallende priser i mars måned. Prisfallet er særlig påvirket av amerikanske skiferoljeprodusenter, som økte produksjonen kraftig da Brent-oljen nådde 55 dollar. Mange av skiferoljeprodusentene hedget samtidig raskt, ved å låse inn fremtidige kontantstrømmer og salgspriser for 2017. Den sterke kursutviklingen på USD har i tillegg satt oljeprisene under press. 

Grunnen til det generelle oljeprisfallet de siste årene er en massiv økning i tilbudet av olje i markedet, i tillegg til at den økonomiske gjeninnhentingen i USA har styrket dollaren. Dette faktumet står i skarp kontrast til noen av de alternative forklaringene sentrale politikere på Stortinget serverer potensielle velgere om oljemarkedene. Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant har eksempelvis nylig uttalt at etterspørselen etter olje går ned i verden i dag. Faktabaserte tall fra det internasjonale energibyrået viser det stikk motsatte. Oljeetterspørselen har økt med 4,9 millioner fat per dag i løpet av de tre siste årene. Det er også tvilsomt om samme partiets spådom om kraftige fall i etterspørselen etter olje i årene som kommer, vil inntreffe. At det for mange har vært komplisert å finne logiske sammenhenger i de markedsøkonomiske betraktningene til MDG er gammelt nytt. Men at økt tilbud og fallende priser automatisk skal redusere etterspørselen, er sannsynligvis revolusjonerende økonomisk teori for flere enn undertegnede.

Mange vil tenke at en storstilt nedbygning av norsk oljeproduksjon ikke vil bidra til fall i det globale klimagassutslippet. Bortfallet av to millioner oljeekvivalenter fra Norge kan automatisk erstattes av økt produksjon i OPEC, Russland eller USA, som alle har reservekapasitet tilgjengelig. Det eneste som således oppnås med kutt i norsk oljeproduksjon, er trolig at arbeidsplasser og verdiskapning flyttes til andre land som Saudi-Arabia og USA. Og de globale utslippene kan fort komme til å øke, ettersom norsk oljeproduksjon er utslippsvennlig sammenlignet med mange av alternativene. Skal CO2 utslippene reelt ned, vil slikt gjøres best i form av reguleringer som øker prisen, og reduserer den samlede konkurransekraften til fossile energikilder som kull, olje og gass i det internasjonale råvaremarkedet, da målt mot fornybare (grønne) alternativer. Slike sammenhenger passer ikke veldig godt inn i retorikken til mange oljemotstandere i Norge, som lever av signalpolitikk snarere enn resultater man må stå til ansvar for. Bismarck sa for 150 år siden at «den som vet hvordan pølser og politikk blir til, vil aldri få en rolig natts søvn». På noen områder har overraskende lite har endret seg siden da. I mellomtiden har vi på Vestlandet levd av oljeutvinning, fiskeri, sjømat og turisme, og vi har levd med disse ulike næringene i skjønn forening i 50 år!

Relaterte artikler

Back to top