Skip to Content Skip to Navigation

Management Letter februar 2017

Management Letter februar 2017

Oljeprisnivået har etter OPEC sin produksjonsavtale den 30. november i fjor stabilisert seg rundt $55 fatet (Brent). Stabilitet i prisingen av oljeekvivalenter er gode nyheter for norsk offshoreindustri, et marked preget av tunge investeringer og lange pengestrømmer.

Forutsigbarheten deler av det politiske miljøet vil tilby den viktigste inntektskilden og største jobbskaperen i dette landet, oljeindustrien, er i et slikt perspektiv mer urovekkende enn oljeprisutviklingen for tiden. Arbeiderpartiet (AP), som for 10 år siden etablerte kunnskaps-departementet (2006), ser ut til nå å gå inn for et nei til kunnskapsinnhenting (konsekvensutredning) i store deler av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) i 2017. Det er dårlige nyheter for norsk oljeindustri, og følgelig for arbeidsplassene i denne næringen.

Flere har i det offentlige ordskiftet uttalt at delvis vern er en konstruktiv tilnærming, og en mellomløsning som kan skape etterlengtet tilgang til deler av de attraktive leteområdene. For en enkel kar fra Vestlandet er det vanskelig å få øye på logikken i et slikt resonnement. Den radikale og liberale delen av norsk politikk vil neppe endre sin fundamentale motstand mot enhver form for kunnskapsinnhenting i LoVeSe. De konservative kan ventes å være lite villig til og støtte et delvis vern av LoVeSe mot kunnskapsinnhenting. Således har AP, tidligere forkjemper for konsekvensutredning, etter mitt syn introdusert en tredjeløsning som vanskelig vil hente flertall i Stortinget. Programkomiteens forslag minner mest av alt om et kompromiss som har til hensikt å ta ned de interne stridighetene rundt temaet i partiet, og ikke minst det kompliserte forholdet partiet har til LO i sakens anledning. Det blir lite arbeidsplasser og verdiskaping av slikt.

Geopolitisk er det slik at vi ser en verden som blir stadig mer uforutsigbar. Jeg konstaterer i et slikt perspektiv med interesse at selv de mest fundamentale motstanderne av EU og EØS-avtalen her i Norge, paradoksalt nok er svært bekymret for Trump sin uttalte motstand mot frihandelsavtaler i mange sammenhenger. Ved hjelp av EØS-avtalen har Norge hedget noe av usikkerheten rundt generell frihandel for et lite land med en åpen økonomi. Slike forpliktende handelsavtaler sikrer tilgang til våre viktigste eksportmarkeder. Dette bør vi gjøre mer av, ikke mindre. I denne saks sammenheng fremstår det for undertegnede også som klokt at den uovertruffent mest betydelige eksportartikkelen i Norge, salg av oljeekvivalenter, da tilbys optimale rammebetingelser som sikrer fremtidige arbeidsplasser og et velfungerende sosialt velferdssystem i en skiftende verden.

Relaterte artikler

Back to top