Skip to Content Skip to Navigation

God endringsledelse bidrar til ny optimisme

God endringsledelse bidrar til ny optimisme

Statsminister Erna Solberg og konsernsjef Morten Walde under Offshore Technology Days (OTD). Foto: Tor Erik H. Mathiesen

- Oljebransjen trenger endringsledelse som hjelper medarbeiderne til å holde fokus på målene, forteller statsminister Erna Solberg, som råder bedriftsledelsen i oljebransjen til å beholde roen og få tydelig frem budskapet internt om hvilken retning selskapet skal gå.

Omstilling har vært det store mantraet i oljebransjen siden 2014. Når så du konturene av hva som ville skje?

- For oss kom spørsmålet først og fremst opp da de fem store kontraktene i 2012–2013 gikk til virksomheter i andre land. Dette var et stort varsko for norsk leverandørindustri, dvs. ikke for hele olje- og gassbransjen, men for norsk leverandørindustri som ikke var konkurransedyktig. I tillegg var det generelle kostnadsnivået for utbygging av prosjekter blitt veldig høyt. I januar–februar 2014 hadde Monica Mæland og jeg møter med næringslivet om norsk konkurransekraft. Vi inviterte da både til et møte med det tradisjonelle næringslivet, som ofte har opplevd å bli stilt i skyggen av oljebransjen, og til et særskilt møte med leverandørindustrien og oljeselskapene. Da møtene ble holdt hadde denne saken i større grad kommet på dagsordenen internt i oljeselskapene, dvs. at kostnadene ved utbygging var blitt for høye. De var generelt høye i verden, men kanskje særlig høye i Norge.

Altså, på samme tid som Statoils effektivitetsprogram STEP ble lansert.

- Både oljebransjen og oss politikere var enige om at hovedutfordringene lå hos næringen selv, blant annet på grunn av næringens mangel på standardisering. Kanskje er det også en utfordring når du har 78 % marginalskatt. Da blir du litt mindre kostnadsfokusert i en så lønnsom næring som olje- og gassnæringen var på dette tidspunktet. Prosessen siden den gang har selvfølgelig vært smertefull, men den har jo også ført til at leverandørindustrien har vunnet de fleste store prosjektene de siste par årene, og det gjør at vi kommer mye bedre gjennom krisen enn vi ellers ville ha gjort.


STABILE RAMMEVILKÅR: Statsminister Erna Solberg er tydelig på hva 
som er det viktigste grepet politikerne kan gjøre for oljebransjen.

Hva kan endringsledelse bidra med i dagens olje- & gassbransje?

- Forståelsen for at endringer må skje, er mye, mye større når vi får et oljeprissjokk sånn som vi fikk. Da trenger du ikke skape kriseforståelse, for da er kriseforståelsen der. I en slik situasjon er det viktig med en endringsledelse som sier at man må holde fokus på målene – at det er mulig å nå dem. Ledelsen må passe på at folk ikke blir for depressive, men faktisk ser mulighetene for å få ned kostnader og bli konkurransedyktige. Det er viktig at ikke runder med oppsigelser og permitteringer lammer selve organisasjonen. Og da er det avgjørende å snakke med ansatte og få forståelse og jobbe med organisasjonen – rett og slett å ha gode prosesser. For å kunne se fremover er det veldig viktig å ha et langsiktig perspektiv på det du gjør. Du er nødt til å gjøre noen ting i et kort perspektiv, og de er ofte veldig vonde. Men har du også et langsiktig perspektiv, så skaper det en optimisme og en tro på at du kan komme gjennom krisen. Det er viktig å få organisasjonen med på at det er muligheter. At det ikke bare er en kamp om å slippe å være den som blir oppsagt, men også en kamp om å sikre fremtiden på lang sikt.

Hvordan legger regjeringen til rette for at oljebransjen kan gjennomføre den nødvendige omstillingen?

- Det viktigste fra oss politisk er å gi tydelige og stabile rammevilkår uten plutselige endringer. Noe annet som har vært viktig, er å være ærlig på å si at vi kommer ikke tilbake igjen til der vi var. Hvis oljeselskapene og bransjen skal klare omstillingen, kan de ikke tro at dette er kortvarig. Det kommer til å være lavere aktivitet i norsk olje- og gassbransje enn det var i 2014. Det kommer til å gå litt nedover hele veien fremover. Selv med nye arealer og funn så handler spørsmålet om hvordan kurven vil flate ut, slik at den ikke går så bratt ned slik den ellers vil gjøre. Denne realitetsorienteringen tror jeg også er viktig, og kan gi ledelsen i virksomhetene litt drahjelp – at det blir en felles forståelse for at man ikke bare kan knipse med fingrene, så går oljeprisene opp igjen og alle kan puste lettet ut.

Ja, for det er lett å tenke at oljebransjen er volatil, og det har den vært siden «tidenes morgen» og det er bare å holde ut og vente på den neste oppturen - uten å gjøre noen grep.

- Prisen kommer til å gå opp og ned, men taket er nå definert mye lavere enn det var, fordi det er kapasitet som fort vil komme inn i markedet hvis prisen viser seg å gå for høyt opp. På samme tid er det også teknologiske skift som pågår i verdensøkonomien på energisiden som kommer til å bidra til at markedet for en del oljebaserte fossile produkter blir mindre fremover. Det vil ikke være en voldsom etterspørselsdrive, samtidig som det fortsatt er en tilbudsoverflod, og det vil definere taket på oljeprisen. Derfor er det viktig å være konkurransedyktig. Og i Norge, hvor du skal ha langsiktige perspektiver, er det viktig at de nye investeringsprosjektene er lønnsomme fremover også.

Du har selv erfaring med endringsledelse i Høyre, da du i løpet av noen år stod i spissen for å endre valgnederlag til valgseier. Hvilke refleksjoner har du i forhold til dette?

- Når vi får et dårlig valgresultat i politikken stiller vi oss selv spørsmålet: Hvorfor har vi ikke appellert til velgerne, hva er utfordringene? Av og til må du kanskje gå litt bak det første svaret som kommer opp, for da viser folk ofte til én sak eller person. I 2005 kjeftet velgerne på Høyre fordi vi lot Kjell Magne Bondevik bli statsminister, men dette var kun et symbol på at partiet ikke hadde andre saker som begeistret dem nok.

- Mange i partiet hadde på den tiden en opplevelse av at Høyre var blitt for smalt. Tidligere hadde noen bestemt at skatt og skole var Høyres vinnersaker, og da skulle vi bare snakke om det. Selv om politikken vår dreide seg om alt – alle politiske partier har jo politikk for alt. Og vi har masse mennesker som brenner for andre ting. Denne erkjennelsen gjorde det lettere å jobbe med endring.


ENGASJERT STATSMINISTER:Beerenberg møtte Erna Solberg under OTD
der hun snakket både med næringslivsledere og skoleelever.

- Og allerede da jeg ble valgt som leder, ble jeg blant annet valgt fordi de oppfattet at jeg var interessert i et bredere spekter av saker enn bare skatt og skole. Det har litt å gjøre med hva du personlig er opptatt av, og litt med grunnstrømningen, men det tar lengre tid enn et år å forandre bilde og profil.

Men hva konkret gjorde du forut for 2006-landsmøtet, som jo står som vendepunktet for Høyre og som ledet frem til brakvalget i 2013 der partiet fikk hele 26.9 prosents oppslutning?

- Det var jo en lang politisk forankringsprosess om hva vi skulle gjøre. Vi begynte veldig tidlig å snakke om hvorfor. Vi visste jo egentlig allerede i valgkampen i 2005 hva utfordringene våre var, og da innledet vi endringsledelsen etter valget med å jobbe med hva sakene våre skulle være, hvilke utfordringer vi skulle snakke om, hvilke områder vi skulle bli bedre på. Og dette jobbet vi med i partiet, vi fikk folk til å være med på å diskutere det. De som er nærmest, f.eks. sentralstyret, de er jo enige når landsmøtetalen kommer. Da er man enige om retningen, og da begynner den egentlige jobben med å sørge for at det virkelig når ned rundt omkring i partiorganisasjonen.

Men hvordan jobbet dere da?

- Det er viktig å få med at vi først stilte våre medlemmer spørsmål om hvilke saker de mente var viktige fremover. Tidligere hadde det kommet et budskap fra sentralt hold om at det er disse sakene som er våre vinnersaker. Det er dem vi skal snakke mest om. Jeg opplevde at mange hadde opplevd det som en tvangstrøye. For egentlig var folk opptatt av et mye bredere spekter og jobbet politisk med mye bredere saker til daglig.

De kjente seg ikke helt igjen?

- De kjente seg ikke helt igjen i det som på en måte ble bildet av kalkulatorpartiet, så vi følte vel egentlig at vi traff en ryggmarg i partiet som sådan. Det var selvfølgelig noen som ikke var enige. Det var jo noen som mente at Høyre først og fremst skulle være et skattelette- og privatiseringsparti.

Kalkulatorhøyre…

- Ja, kalkulatorhøyre oppstod jo fordi det var noen som var mest opptatt av det. Men det gjaldt jo ikke partiet som helhet. I politikken er det dessuten et stort mediefokus. Ofte blir det fortalt historier som etterlater et bestemt inntrykk. Og de historiene blir ofte fortalt av de politiske fiendene dine, og av journalister som ikke alltid vil deg vel - og litt egne krefter.

STERKT MEDIEPRESS:Det er viktig å tørre å snakke om at det kommer til å snu,
slik at bedriftene i oljebransjen kan skape optimisme internt, mener Erna Solberg.

Og så er det dette inntrykket som sitter igjen?

- Ja, da blir liksom den dramatiserte historien sittende igjen i ettertid. Ledelse i slike sammenhenger dreier seg også om å skape ro til å ha et langsiktig perspektiv. Det er viktig å holde fokus, for det tar tid før du ser resultater av endringene. Det er viktig å snakke om at det tar tid. Og, i motsetning til det som da kanskje skjer i selskaper, så skjer jo alt i full offentlighet i politikken. Det gjør at det alltid er mange som blander seg inn og som spiller mot de endringsprosessene vi gjør i et parti. I den perioden var jeg likevel trygg på at partiet var enig. Vi hadde en tydelig linje med et felles budskap om hvor vi skulle, som vi forsøkte å få alle til å være med på å selge nedover i organisasjonen.

Er det noe vår bransje kan lære av dette i den omstillingen vi nå er inne i?

- Deres bransje blir jo nå også utsatt for et ganske sterkt mediepress – ikke på personer og saker som i politikken, men på bransjen som sådan. Og det å skape optimisme internt, det å skape prosjektet fremover, det er en viktig jobb. Det å se at dette kommer til å snu – det å tørre å snakke om det - er viktig, som for eksempel da jeg snakket høyt om hva som var Høyres mål. Vi hadde 12 prosents oppslutning på meningsmålingene på den tiden, og målet vårt var å stabilisere oss på 20-tallet. Journalistene lo av oss, men det var viktig for oss å ha et mantra, et mål. (journ. merk: Høyre fikk en oppslutning på 26,9 prosent i ved Stortingsvalget i 2013.)


RÅD OM ENDRINGSLEDELSE: Ro og tydelig budskap.

Avslutningsvis, hva er ditt beste tips når det gjelder endringsledelse?

- Det er bare to ting, og det er å beholde roen og få tydelig frem budskapet om hvilken retning man skal gå internt.

Av Ole Klemsdal

Artikkelen har stått på trykk i Beerenbergs magasin B som hadde hovedfokus på endringsledelse.

Back to top