Skip to Content Skip to Navigation

Management Letter august 2017

Management Letter august 2017

Olje- og gassproduksjon er en råvareindustri som, per definisjon, preges av høy kapitalintensivitet og lange pengestrømmer. Det er også slik at alle modne råvaremarkeder ender i den berømte S-kurven. Som en del av de internasjonale råvaremarkedene, er prisen på oljeekvivalenter følgelig, fundamentalt sett, syklisk. Det medfører at aktivitetsnivået i oljeindustrien, historisk sett, kontinuerlig har vært utsatt for markante konjunktursvingninger. Og slik vil det fortsette å være i fremtiden.  Et tilbakeblikk på utviklingen de siste tiårene gir et godt bilde på de mulighetene og truslene denne industrien kan oppleve i fremtiden.
Det var, som mange vil huske, komplisert ved inngangen til 2000-tallet, hvor oljepriser under 10 dollar fatet reduserte aktivitetsnivået betydelig for hele industrien. Den epoken ble avlastet av skarp vekst, som følge av oljeprisløftet litt ut på 2000-tallet. Konjunkturbølgen varte frem til inngangen av finanskrisen i 2008, hvor oljepriskollaps og kapitaltørke samtidig, skapte nye utfordringer for næringen. Skarp oljeprisvekst, i etterkant av finanskrisen og frem til sommeren 2014, dannet grunnlag for en ny - kort - gullalder innen den globale oljeindustrien. Vi vet alle hvordan utviklingen har vært deretter.

Driverne for disse formidable konjunktursvingningene har noen fellestrekk, men har også åpenbare særegenheter ved seg. Mens oljepriskollapsen i 1999 og 2009 var drevet av etterspørselsvikt, var oljepriskollapsen i 2014 drevet av et tilbudssjokk. Ukonvensjonell oljeproduksjon i USA har vokst raskere enn veldig mange hadde forutsatt. Svingprodusenten og prisstabilisatoren OPEC har derfor tapt både markedsandeler og markedsinnflytelse. Og den bestemmende faktoren for den langsiktige oljeprisdannelsen - altså marginalkostnaden ved produksjon av oljeekvivalenter - er flyttet fra komplisert konvensjonell oljeproduksjon mot den mer fleksible og kostnadseffektive utvinningen av ukonvensjonelle ekvivalenter i USA. Dette er etter mitt syn de viktigste faktorene for at vi i dag har en oljepris som beveger seg betydelig under nivåene mange aktører hadde sett for seg før 2014.

I enden av et slikt resonnement ville det være lett å konkludere med at oljeprisen, og tilhørende aktiviteter i den konvensjonelle delen av næringen, vil forbli på et lavt nivå. Andre drivere som understøtter et slikt resonnement er fremveksten av fornybar energiproduksjon. Likefullt er min oppfatning at det, på sikt, er høy sannsynlighet for at prisen på oljeekvivalenter skal opp.

Dels er denne vurderingen motivert av en voksende etterspørsel etter energi, der motoren er befolkningsutvikling og velferdsøkninger i Asia. Dels er den drevet av at svært lave investeringsnivåer, innen konvensjonell oljeutvinning over flere år, vil redusere tilbudskurven i markedet over tid. Og ikke minst er vurderingene underbygget av det faktum at majoriteten av de gjenværende olje- og gassreserver er påvist i land som kan karakteriseres som helt eller delvis ustabile regimer. Med dagens geopolitiske utvikling tatt i betraktning, er det rimelig å anta at tilbudet av oljeekvivalenter fort kan bli betydelig mer uforutsigbart enn mange markedsanalyser i dag forutsetter.

Faktorer som beskrevet over vektlegges alltid når Beerenberg manøvrer i dette kompliserte markedet. Etter vår oppfatning er det slik at mange aktører i olje- og gassindustrien har en tendens til å bli i overkant defensive når konjunkturene vender nedover. Minst like mange aktører tenderer til å bli fartsblinde når konjunkturene vender opp igjen. I Beerenberg prøver vi å skjære gjennom de største konjunktursvingningene når langsiktige strategier og ambisjoner fastlegges.

Vi tar også kontinuerlig stilling til fremtidige rammebetingelser for oljeindustrien i Norge, og er hverken mørkredde eller naive. Ettersom tilbudet av fossile energikilder ikke er en begrensende faktor i det internasjonale energimarkedet, er det vanskelig å se rasjonelle, klimatiske grunner for å bygge ned norsk olje- og gassproduksjon. Faktum er at hvert eneste fat som tas ut av produksjon i Norge, umiddelbart vil erstattes av alternative, fossile energikilder som kull eller olje-ekvivalenter levert fra OPEC, Russland og USA. En slik utvikling vil på ingen måte redusere de globale klima-utslippene, snarere tvert om, og det vil på ingen måte skape en forsvarlig sysselsetting og øvrig utvikling av velferdsstaten i Norge. Historien viser, i et slikt perspektiv, at selv de mest radikale politikerne i Norge har en tendens til å måtte tilpasse seg virkeligheten i posisjon, som en funksjon av det parlamentaristiske systemet.
 
I Beerenberg forventer vi, samlet sett, en relativt attraktiv markedsutvikling innen olje- og gassindustrien på mellomlang sikt. Det er herunder et faktum at kostnadsnivået ved produksjon av oljeekvivalenter på norsk sokkel er betydelig effektivisert siden 2014, og derigjennom betydelig mer konkurransedyktig i dag enn for bare få år siden. Vi tror at kostnadseffektiviseringen vil fortsette. Det er dessuten viktig å se industri 4.0 som en mulighet for økt verdiskapning og inntjening snarere enn en trussel. Hvordan selskapet Beerenberg operasjonaliserer vår uttalte tilnærming til industri 4.0 kan du lese mer om på våre nettsider. 

Morten Walde
Konsernsjef

Relaterte artikler

Back to top